โSlap afโ hvisker fyrtรฅrnets รฅnd, โdu kan ikke stoppe det, men du kan heller ikke fรฅ det til at ske. Faktisk er du helt overflรธdig. En overflรธdighed, der sรฆtter dig fri til at opleve, hvis du bare tillader og lader det ske. Din egen udfoldelse. Daggryets lys. Det sker helt af sig selv, nรฅr du... Continue Reading →
Det der ved
Der er ingen fortรฆlling i dag. Der er stilhed. Og hvem forsรธger at skrive stilhedens sang? Det kan man ikke, det er umuligt, du er i fรฆrd med at fylde stilheden ud. Hun smiler, lader fingrene danse over tastaturet, hun er fortรฆllerske og skriver fra det sted, hvor hun er. Dybe rรธdder i stilhedens muld.... Continue Reading →
Pigen og kronhjorten
โJeg er sรฅdan en, der giver udtryk for sine fรธlelserโ siger pigen til kronhjorten, som stรฅr i hvรฆlvingen. Birketrรฆer, en ny begyndelse, sรธlvstammer i lyset fra sol og sne. Det er midt i februar og faktisk er det fastelavn. Men her skal det hverken handle om katte, tรธnder, boller op eller boller ned. Det skal... Continue Reading →
Tilladelse – en gylden nรธgle
Tilladelse er en gylden nรธgle i intuitiv skrivning og fortรฆllerskens univers. Tilladelse er essentielt, nรฅr vi รธnsker at lade os guide af ord og fortรฆllinger, nรฅr vi har en intention om at skrive fra sjรฆl og hjerte. Tillad det, der kommer og gรฅr. Din rolle som fortรฆllerske er ikke at kontrollere, tvรฆrtimod. Den intuitive skrivning... Continue Reading →
Der hvor der var mรธrke fรธr
I rette tid, ikke fรธr, ikke siden. Sรฅdan sagde frรธen i gรฅr. Nu er Losgann og sรธen, bregnerne og de magiske fiddleheads, forvandlet til et รฅbent landskab uden ord. Et landskab, der langsomt afslรธres, nรฅr sort bliver til blรฅ og en lyssprรฆkke viser sig i horisonten. Jeg stirrer ud og ser kun mig selv spejlet... Continue Reading →