Den lyttende cafรฉ

Nรฅr det er for tidligt at sรฆtte ord pรฅ, men nรฅr sjรฆlen ved. Nรฅr to sjรฆle ser pรฅ hinanden og forstรฅr uden at forcere og forsรธge at italesรฆtte det, der blot er en gnist, en glรธd. Sรฅdan er det for Caoilinn og mig i det รธjeblik, hvor hun husker os pรฅ, at vi kan stรธtte... Continue Reading →

Nรฅr rรธdderne nynner

Det gรฅr langsomt nu, farten sรฆttes ned og blade falder. Jeg stรฅr i en lysning i skoven og ser det ske. Med bรธjet nakke og blikket vendt mod trรฆtoppene er jeg vidne til de dansende blade, der slipper et efter et. Mine stรธvler er plantet i muld og naturlig kompost, mit hรฅr er samlet under... Continue Reading →

Blog pรฅ WordPress.com.

Up ↑