Sรฅrbarhed

Jeg sรฆtter mig pรฅ en af de store rรธdder, den er som en stol med mosbetrรฆk. Det gamle trรฆ brummer samtyggende. Det lysner nu, daggry er nรฆr. Er det mon for sent? Mine tanker buldrer som ilden i pejsen og gรธr mig urolig, men sรฅ taler egen og jeg indstiller mig pรฅ at lytte. โ€Fortรฆl... Continue Reading →

Blog pรฅ WordPress.com.

Up ↑